Monday, April 02, 2012

Patologisk dissassosiasjon



Jeg mener å erindre at det var perennialisten og Crow-indianeren Thomas Yellowtail som i anledning den da samtidige debatten vedrørende utvikling av miljøvennlige løsninger i samfunnet, ga uttrykk for at det hele bar preg av en skinnmanøver og symbolpolitikk som i beste fall trakk fokuset vekk fra det essensielle, i verste fall motvirket avgjørende aspekter. Det essensielle, hevdet Yellowtail, og det som til sist ville avgjøre om mennesket har en positiv utfoldelse i dette økosystemet, og dermed kan rettferdiggjøre en legitim plass, er vårt syn på forbruk og ressursutnyttelse. Et spørsmål man kan tenke seg at Yellowtail mente vi skulle stille oss er: ”trenger vi å bruke all denne energien?” eller ”er det nødvendig med alle reisene vi foretar oss?” I stedet bruker vi i beste fall negasjonen av disse: ”hvordan kan vi gjøre denne energiutnyttelsen minst mulig miljøskadelig?” eller: ”hvordan kan vi reise mest mulig miljøvennlig?” Det hele blir dermed både et jordisk og et transcendentalt spørsmål for Yellowtail; det er de konkrete, fysiske implikasjonene, og samtidig en personlig holdning som gjennomstrømmer mennesket, men parallelt peker forbi og bakenfor individet og det materielle.


Carl Gustav Jung på sin side utledet tanker rundt menneskets egoistiske natur og samfunnets styreform. Han påpeker som basis det vitenskaplige og rasjonalistiske utsynet som dominerer mennesket og samfunnet i dag: menneskene er atomisert, forvist til utelukkende å utgjøre deler i statistiske målinger. Den psykologiske effekten er at mennesket opphører som individ og i stedet gjør sin inntreden i den anonymiserte massen, staten og/eller dens ekvivalenter. Det konkrete utslaget er at det moralske ansvaret blir overført til staten. Individet blir ”frigjort” fra ansvar, i stedet skal staten sørge for dette blant annet gjennom de ordningene man i dag inkluderer i samlebetegnelsen "Velferdsstaten". Slik blir også individet utnyttet av staten, som på sin side på mange måter tar over livene til disse. Det burde dermed ikke være noen overraskelse for noen at disse statens øverste posisjoner er utsatt for personer eller grupperinger som ønsker og vet hvordan man manipulerer disse funksjonene:

”The State in particular is turned into a quasi-animate personality from whom everything is expected. In reality it is only a camouflage for those individuals who know how to manipulate it. Thus the constitutional State drifts into the situation of a primitive form of society, namely the communism of a primitive tribe where everybody is subject to the autocratic rule of a chief or an oligarchy.” - C. G. Jung

For å sikre individets eksklusive lojalitet til staten, eller rettere, de som manipulerer denne, må alle andre avhengighetsbånd kuttes. Jung henviser til religionen (her forstått som den subjektivt religiøse opplevelsen, i motsetning til creed som er kollektivistisk, hierarkisk og fortolket som de fleste moderne utgavene av de semittisk monoteistiske religionene, som for øvrig i stor grad likestilles med den moderne staten), men det er de underliggende prinsippene for religion som blir angrepet og forsøkt utslettet. Det er autoritetshegemoniet som skal beskyttes. Og denne konkurrerende autoriteten kan heller ikke drepes som en Sør-Amerikansk statsleder, men man kan gi inntrykk av at han er død eller overflødig, og fokuset blir derfor rettet mot menneskene:

”The individual who is not anchored in God can offer no resistance on his own resources to the physical and moral blandishments of the world. For this he needs the evidence of inner, transcendent experience which alone can protect him from the otherwise inevitable submersion in the mass.[…]The dictator State has one great advantage over bourgeois reason: along with the individual it swallows up his religious forces. The State has taken the place of God; that is why, seen from this angle, the socialist dictatorships are religions and State slavery is a form of worship.” - C. G. Jung

Et viktig poeng å som kanskje bør fremheves er at selv om Jung skrev på basis av inntrykkene og erfaringene med Jernteppet og Den kalde krigen vil prinsippene ha gyldighet uavhengig av plassering på den tradisjonelle politiske aksen. Det avgjørende er at individet har mistet kontroll over sitt eget senter og plassert det i en entitet som eksisterer kun for seg selv, med en indre dynamikk som ikke aksepterer noe utenom total hegemoni over de essensielle delene av mennesket. Begjæret og driftene får de beholde, fordi disse enn så lenge gjør obskurt det transcendentale og undertrykker de åndelige aspirasjonene.

Enkelt sammenfattet kan man si at kjernen i Jungs resonnement er at staten har overtatt det moralske ansvaret over innbyggerne, mens de på sin side, uten kvaliteter som peker bakenfor dennesidige tilværelsen, vil være som barn: lydige så lenge de får dekket sine basale behov, men stadig tøylesløse i sine forsøk på å krysse grenser. Forskjellen er at det voksne, moderne mennesket har utviklet kognitive funksjoner og således vil ta det man kaller bevisste valg. Siden det moralske ansvaret er overtatt av staten og individet ikke har noen annen moralsk forankring vil handlingene dermed være farlig nær basert på nihilisme, individet gjør som det mener er rett for seg selv, der og da. For å eksemplifisere problemstillingen kan jeg kort bruke miljøspørsmålet som jeg innledet med.

Den moderne Staten og dens representanter, som inkorporerer individet i massen og tar ansvaret for denne, vil også på bakgrunn av dette, som før vist, tiltrekke seg manipulatorer og interessegrupper. Nepotisme og korrupsjon blir resultatet, med personlig vinning og økonomisk gevinst som hovedfokus: Utenriksminister Støre og det som kan kalles den norske Tschudi-affæren. De moderne institusjonene vil utelukkende ha kortsiktige, materielle aspekter under vurdering og disse vil overkjøre eventuelle andre hensyn, hvor kanskje de umiddelbare resultatene og gevinstene ikke lar seg utlede like lett. Det moderne mennesket vil ha som horisontbegrensning de samme som institusjonene, bortsett fra at for menneskene vil disse være snevrere og begrenset til de faktorene som vil ha umiddelbare effekter på individet, i tid, rom og instinktive emosjoner: Monstermaster gir billig og mye strøm, de er også lokalisert til et område hvor folketettheten gjør utplasseringen tilnærmet friksjonsfri (hadde de håpet).

“What, then, has the West, with its political and denominational schism, to offer to modern man in his need? Nothing, unfortunately, except a variety of paths all leading to one goal which is practically indistinguishable from the Marxist ideal.” – C. G. Jung



"Undersøkelsen konkluderer med at dersom det skal bli en forbedring i forbruksmønster er det myndigheter som i større grad må sikre dette gjennom lovgivning, regulering og økonomiske incentiver.


- Folk ser at de burde gjort mye mer for å være miljøvennlige, men de gjør det ikke så lenge de ikke blir kontrollert av myndighetene, sier Ditlev-Simonsen."