”Mr. Nelson has left the building”
og vi har nå gjort vår inntreden i tilstanden best kjent som
”post-Nelson” og hverdagen for de fleste av oss er tilbake til
det normale, skjønt for de troende vil vel likevekten ikke
gjenopprettes før Han kommer tilbake for å dømme levende og døde.
I mellomtiden trøster de seg med overbevisningen om selv å være
blant de som innehar kvaliteten som sikrer frelse; budskapet blir formidlet
som en militant utgave av Jehovas Vitne, villig spredd til en ikke
fullt så villig verden, med kjepp eller gulrot, bomber eller
penger.
I etterdønningene etter himmelfarten
har det ikke vært helt enkelt å utlede noen definitive trekk som
kan gi en indikasjon på hva det nye året vil bringe. Én sak har
imidlertid vært interessant å følge, også av den grunn at den
gikk inn i en ny fase ved nyttår: agentene i byrået med det
intetsigende navnet (er det en pornofilm? en infernalsk
kjønnssykdom?) "Pussy Riot" ble overraskende løslatt som følge av
Vladimir Putins velvilje i tilknytning til Russlands grunnlovs-jubileum. Til
den etterfølgende tillyste pressekonferansen (for det må man ha når
man er undertrykt og forfulgt) stilte de tre tiltalte kvinnene med
sminke og hår som, ikke punkeren Nena, men snarere karakterene i Sex
and the City, og designerkjoler fra ditto
fjernsyns”underholdning”. Og i bakgrunnen: en sponsorplakat som
ikke står tilbake for det OL- eller Oscar-vinnerne blir til
dels. Og nå er de sågar invitert til Festspillene i Bergen. Skikkelig opprørsk!
Presseshoot med The Sex Pistols |
Av en eller annen grunn blir disse
agentene referert til som ”punkere”, muligens for å gi de et
anstrøk av å være rebeller, av å gå på tvers av det etablerte,
noe som imidlertid er diametralt motsatt av realiteten. Det eneste
disse er motstandere av er de nå marginaliserte uttrykkene av de
evige prinsippene som har vært basis for den Vestlige verdens
fremvekst og opprettholdelse, og formet dens differensierte
identiteter frem til modernitet og oppløsningstendenser startet sin
undergraving. Marginaliserte uttrykk som er under angrep fra de
mektigste kreftene en motstander noen gang har vært konfrontert med
i menneskehetens historie (som overgås bare av mytenes slag og
kriger).
"Kor e pulsklokka di Aslak, du treng den vel no?" |
Ønsket er ”demokratisk utvikling”,
den samme argumentasjonen som er brukt for de fleste militære
intervensjonene begått av vestlige ledere de siste hundre årene,
inkludert de senere i Irak og Afghanistan. Til alt overmål uttrykte
de løslatte agentene ønsket om å få den jødiske oligarken
Khodarkovsky som president. Dette er da et klart uttrykk for
perversjonen som utgjør ”demokrati”: et samfunn styrt av
kapitalen, til berikelse for de få, legitimert gjennom valg av
gjennomsnittlige folkevalgte, av en gjennomsnittlig befolkning. På
bekostning av de fleste, til berikelse for de få. Et regelrett coup
de etat, et plutokrati pent innpakket og sterkt parfymert. Hvis
vi husker tilbake til begynnelsen av 1990-tallets
Russland/Sovjetunionen var det nettopp demokratibevegelsen og Boris
Jeltsin som hadde Vestens støtte, og det var nettopp i kjølevannet
av denne sin seier og liberaldemokratiets implementering at de
russiske oligarkene fikk fritt spillerom til å forsyne seg av
landets ressurser, med Khodarkovsky som en av de fremste. Det
kontemporære Russland tøylet disse kreftene til en viss grad, noe
som verken blir tolerert eller tilgitt; resultatet er en krig som
utspiller seg gjennom hele menneskets fysiske og subtile/mentale
handlingsrom, derigjennom også militært ved proxy.
Kapitalen skal igjen rå i Russland og
verktøyet er markedsøkonomiens høye beskytter: liberaldemokratiet.
Økonomien er derimot global, og det er det globale toppechelonet
som har tatt makten; for at nasjonens ressurser skal komme i hendene
til denne kabalen må derfor alt som forener nasjonen/regionen, og
opprettholder en følelse av enhet, samhørighet og identitet som
organisk har vokst frem gjennom hundrevis av år, undergraves og
oppløses. Etnisitet, religion, familiemønster, kjønnsroller,
seksualitet o.l. er alle mål for denne mafiaen.
Paradokset blir dermed en
samlet front av forfekterne av liberaldemokratiet, globalistene,
kapitalistene, kommunister og marxister; representanter fra enhver
millimeter av høyre/venstre-aksen. Kuren må derfor være å finne
bakenfor og over denne sataniske konstellasjonen. De er dog bundet
til sin akse og vil miste all gyldighet og kraft skulle de respektive
representantene bevege seg utenfor aksen eller dens umiddelbare
gravitasjonsbane. De vil for alltid være tapt i det uendelige rommet
som omslutter denne. For de som har sitt tilhold i dette grenseløse,
eksisterer imidlertid total frihet.
Oppdatering av 09.02.14: De seks øvrige agentene i "Pussy Riot" sendte denne uken ut et åpent brev hvor de tar avstand fra de nylig løslatte kvinnene, Alyokhina og Tolokonnikova, i det de anser de sistnevnte som å ha sviktet de grunnleggende idealene som agentbyrået ble fundert på, nevnt her er blant annet en venstreorientert anti-kapitalisme. Det som til slutt fikk de gjenstående medlemmene til å ekskludere (skjønt, denne "eksklusjonen" ser ut til å ha vært frivillig all den tid de frigitte kvinnene etter løslatelsen har nektet å ha kontakt med de andre) var de to sin opptreden med Madonna i New York for kort tid siden, på en konsert arrangert av Amnesty. Dette var det endelige beviset på at idealene var forkastet til fordel for personlige karrierer og fornøyelser. De resterende medlemmene ber også om at navnet Pussy Riot ikke brukes i forbindelse med Alyokhina og Tolokonnikova, og det gjenstår å se om Festspillene i Bergen respekterer dette. Forøvrig er det et håp om at resten av byrået innser at de selv også kun er et instrument for de samme kreftene de kritiserer sine tidligere ideologiske søstre for å ha gått til sengs med. Ligger to anføtes vil de i sengen hevde at de selv har diametralt ulik posisjon og utsyn på verden, sett utenifra derimot er sengen likefullt den samme og det samme rommet avgrenser de begge.
Oppdatering av 09.02.14: De seks øvrige agentene i "Pussy Riot" sendte denne uken ut et åpent brev hvor de tar avstand fra de nylig løslatte kvinnene, Alyokhina og Tolokonnikova, i det de anser de sistnevnte som å ha sviktet de grunnleggende idealene som agentbyrået ble fundert på, nevnt her er blant annet en venstreorientert anti-kapitalisme. Det som til slutt fikk de gjenstående medlemmene til å ekskludere (skjønt, denne "eksklusjonen" ser ut til å ha vært frivillig all den tid de frigitte kvinnene etter løslatelsen har nektet å ha kontakt med de andre) var de to sin opptreden med Madonna i New York for kort tid siden, på en konsert arrangert av Amnesty. Dette var det endelige beviset på at idealene var forkastet til fordel for personlige karrierer og fornøyelser. De resterende medlemmene ber også om at navnet Pussy Riot ikke brukes i forbindelse med Alyokhina og Tolokonnikova, og det gjenstår å se om Festspillene i Bergen respekterer dette. Forøvrig er det et håp om at resten av byrået innser at de selv også kun er et instrument for de samme kreftene de kritiserer sine tidligere ideologiske søstre for å ha gått til sengs med. Ligger to anføtes vil de i sengen hevde at de selv har diametralt ulik posisjon og utsyn på verden, sett utenifra derimot er sengen likefullt den samme og det samme rommet avgrenser de begge.
Revolusjonære av det 21. århundre; uten pulsklokker. |