Herren
- Du kjenner Faust?
Mefistofeles
- Det gjør jeg, hvis du mener den doktoren...
Herren
- Ja, doktor Faust, min tjener.
Mefistofeles
- Javisst, en snodig tjener! Han har ikke
den minste sans for jordisk mat og drikke.
En indre gjæring drar ham mot det fjerne,
-at han er sinnssyk spøker i hans hjerne!-
Av jorden krever han all jordisk lyst,
av himlen krever han hver herlig stjerne,
og intet av det nære, av det fjerne,
kan slukke denne tørsten i hans bryst.
Mefistofeles
- Hva vedder du? Jeg vedder at jeg greier å fange ham hvis jeg får lov å lede
hans sjel forsiktig inn på mine veier.
Herren
- Den tid han lever jordens liv der nede,
skal allting være tillatt i ditt spill.
Så lenge mannen streber, går han vill.
Mefistofeles
- Ha takk for det!...
Faust til den jordbundne Wagner
Da har du bare kjent den ene lyst;
den annen bør du aldri kjenne!
To sjeler bor det i mitt bryst,
og de er skilt til mine dagers ende.
Den ene henger som en sugekopp
ved denne verden som den hett begjærer;
den annen hever seg fra støvet opp
mot høye aners (les. ånders) himmelsfærer
