Det skjedde i de dager; ruinene etter Babels tårn var overdekket av sand; Noa og Adam var kun navn blant mange andre, arkaiske, men uten dypere betydning. Man visste det var noe som kaltes Gud, at noen betegnet seg som troende og at disse fant prinsippene for livsretningen i skriftlige nedtegnelser. Denne guden var imidlertid blitt lite praktisk og ikke så rent lite frekk syntes det for mennesket etterhvert. Hans krav var altomfattende og absolutte, belønningen derimot kom først etter man var død! En dårlig byttehandel kunne man få inntrykk av, dessuten kunne ikke denne "belønningen" hverken veies eller måles, så mye for "belønning"! Mennesket følte likevel en uro, en nagende følelse av utilfredshet. Symptomene kunne bedøves ved å fokusere i stadig større grad på seg selv, men innerst inne var vissheten om at en grense etterhvert ville måtte konfronteres. I naturvitenskapene kalles dette en implosjon. Da husket man det som gikk under navnet Gud og løftene denne angivelig gir. Til sin forbauselse merket menneskene fort at kartet stemte overens med kompasset, det var ingen tvil om retningen. Et problem meldte seg imidlertid. Mange av denne Gudens foreskrevne prinsipper så ikke ut til umiddelbart å tjene menneskene. Det ble innkalt til krisemøte. Mange hadde innspill, men til slutt fikk man utarbeidet en liste over krav man kunne enes om, i tillegg til en resolusjon:
"Vi, Forente Mennesker av Jorden, har bestemt å akseptere vilkårene fra Mr./Mrs. Gud med visse forbehold.
1. Vi skal ha full autonomi.
2. Prinsippene som til enhver tid skal gjelde kan uten forvarsel byttes ut av oss hvis ønskelig.
3. All belønning skal utbetales i vårt jordiske liv og skal være av en slik art at det kan veies eller måles, men vi vil beholde garantien om etterliv. (NB! MEGET VIKTIG).
4.Siden vi har nok med vårt her nede, for bedre å ha kontroll på deg og dine regulativer og siden det for oss virker arrogant å heve seg opp på en slik måte, forlanger vi at for å tro på deg skal du bli som oss.
Med jordisk hilsen
Menneskeheten"
Slik gikk det da menneskene sluttet å anerkjenne Guds gudommelighet og gjorde Han til en av sine egne.
Slik gikk det da menneskene forsøkte å drepe en Gud.
Dixi et animam meam liberavi
All is cold and frozen.
Frozen the sea, frozen the sky.
Frozen is death, but I cannot die.
Cannot die.
As the falls.
To cover this all.
And all is cold.
And cold is all.
All is cold and cold is all.
Cold. Frozen.
Frozen is heaven and frozen is hell.
And I am dying in this living human shell.
I am a dying God, coming into human flesh.
I am a dying God. Frozen my heart.
Frozen my soul.
Frozen my love.
I am a dying God, coming into human flesh.
