Norge har ikke akkurat vært velsignet med politisk musikk, selv ikke fra en venstreside som ellers rundt om i verden har hatt betydelig innflytelse, både kulturelt, men også politisk. Hva som kan betegnes som politisk musikk, og hva som faller inn under en politisk venstreside er ikke alltid like lett å få øye på, men det er klart at med et par unntak har Norge begrenset med uttalte og eksplisitte (gjennom tekster, uttalelser, symboler etc.) bidragsytere av denne art. Et av unntakene var Vømmøl Spellmannslag, startet i 1974 med to påfølgende album, pause frem til midten av 80-tallet med to nye album før de ble oppløst, men gjenforent for en samleplate i 1996. Vømmøl Spellmannslag er med andre ord en gruppe som ikke er å finne på noen liste som måler suksess av idag, men til forskjell fra de som selv hevder å tilhøre denne fløyen i det politiske landskapet nå (Gucci-Sosialister, "Sitcom"-kommunister etc.), hadde Vømmøl både en genuin agenda og med en mye bredere og nyansert plattform, og de hadde kredibilitet. De tilhørte 1970-tallets mot-kulturelle bevegelse som kjempet målsak, bygdepolitikk, mot kraftutbygging, mot forrang for kapitalinteresser etc. Det hevdes at Spellmannslaget hadde tilknytning til AKP (ml), dette kan så være, tekstene er der for alle til videre analyse hvis ønskelig. Vi trenger ikke være enig i alt dette innebærer, vi vet at både Kommunismen, Marxismen, Leninismen, Stalinismen, Maoisme og Sosialisme er menneskefiendtlige i sin pure form, de anerkjenner ikke de absolutte og evige verdiene som eksisterer metafysisk, deres økonomiske politikk ville, og har, drept all initiativ og entusiasme hos mennesket. De har dermed kvalt mennesket både åndelig og intellektuelt. Hva er da igjen? Jo, materie, og det er alt Mennesket konstituerer og er for disse ideologiene/teoriene. Klasse og materie er det som beveger historien, ifølge disse. Men Vømmøl hadde likevel et annet uttrykk, som nok hadde med at de var fra Norge og at det kom midt i perioden med mot-kultur. Fokuset var på miljøvern, representert særlig ved motstanden mot de store utbyggingsprosjektene på 1970-tallet, landbruk (gjerne økologisk), statens overformynderi, levende bygder, mot kapitalmakt, mot den moderne verdens syn på "progresjon" og utvikling, mot imperialisme etc., verdier som kanskje er like aktuelle idag, og som de fleste kan slutte seg til uansett overbevisning eller Weltanschauung.
