Link- Funnet er helt unikt i norsk sammenheng, det første som noen gang er gjort på våre breddegrader, sier Preben Rønne ved Vitenskapsmuseet/NTNU i Trondheim, som ledet utgravningene.
Ofret dyreblod
Gudehovet kan ha blitt anlagt en gang rundt eller etter år 400 e.Kr. og således vært i bruk i mange hundre år frem til menneskene utvandret for å unngå kristendommens tvangstrøye. Det besto av et steinsatt "ofringsalter", dessuten sporene etter en stavbygning som trolig har huset gudebilder i form av stokker med utskårne ansikter til Tor, Odin, Frøy og Frøya. Også avdøde slektninger av høy rang ble avbildet på denne måten og dyrket. Rett ved avdekket arkeologene også en prosesjonsvei.
Takket være jordlaget var gudehovet svært velbevart. Selve "alteret" hvor man tilba gudene og bl.a. ofret dyreblod, besto av en sirkelrund steinsetting rundt 15 meter i diameter og nesten en meter høy. Stavbygningen få meter unna var rektangulær, 5,3 x 4,5 meter i grunnplan og reist med 12 stolper som hver hadde et kraftig steinfundament. Den kan ha vært høy og var helt klart ut fra funnene ikke brukt som bolig. Bl.a. hadde det intet ildsted. Inni huset fant man spor etter fire stolper som kan være spor etter et høysete hvor gudebildene sto mellom seremoniene. Prosesjonsveien vest for hovet med kurs rett mot stavbygningen, var markert med to parallelle rekker av store stein, den lengste rekken minst 25 meter lang.
- Under ofringsalteret fant vi en branngrav som faktisk lå direkte opp på det forhistoriske pløyelaget. Trekullet fra denne graven er nå datert til 500–400 før Kristus. Således kan stedet ha vært ansett som hellig eller i det minste hatt en spesiell status lenge før steinalteret ble bygget. I det forhistoriske pløyelaget under branngraven kunne vi tydelig se spor etter pløying med ard, plogens forløper, opplyser Rønne.
Nå skal Ranheims unike helligdom fjernes for alltid for å gi plass til boliger. Det er ikke alle enig i.
- Anlegget vil kunne bli en flott turistattraksjon hvis det samtidig blir opplyst om hva som har skjedd på stedet. Det er unikt i Norge, sier sivilingeniør Arvid Ystad som på privat initiativ har henvendt seg både til Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen for å få anlegget fredet.
- Plasseringen av boligene kunne enkelt ha vært tilpasset dette unike kulturminnet, helt uten at man hadde mistet boligmasse. Det kunne ha blitt en attraksjon for de nye beboerne og fortelle dem mye om historien på stedet for over 1000 år siden. Dessverre er boligbyggingen nå i gang, sier Rønne.
Utbyggerselskapet
