To jenter; den ene tildekket, den andre avkledd; den ene hyllet for sitt mot og sin moralske modenhet, den andre fornedres i et tilsynelatende personlig forsøk på emansipering; den ene uangripelig på grunn av hva hun gir intrykk av å representere, den andre angripes personlig for hva hun gir inntrykk av å representere; den ene er ydmyk og spennende etnisk, den andre en vulgær, hvit sørstats jente. Felles for begge er at mektige krefter, for det meste menn, står bak og former begge karakterene, nå varemerker. Begge skyves foran i kampanjer med ulike formål. Den ene som legitimering og rettferdiggjøring av det siste tiårs globale militære intervensjoner begått av Vesten; den andre for å gjøre noen få individer rikere ved å gjøre det de tror selger, noe som krever en stadig råere seksualisering av kvinnelige artister. Begge er tragisk nok tapere i dette spillet, forskjellen er imidlertid at den ene blir hyllet og kan dermed leve med selvfornektelsen, mens den andre blir offentlig latterliggjort og utsiktene til en personlig tragedie er nærliggende. Den moderne verden er full av paradokser, og for å være en god borger må hykleriet foredles til det ypperste. Den vise lar seg ikke affisere, men observerer.
