I forbindelse med Grunnlovs-jubileet som nå vil dominere samfunnsdiskursen dette året fullstendig, og da med et særskilt fokus på "demokrati", kan det være på sin plass med en motvekt mot det som vil være en ukritisk og ensidig propagandering. Denne kommer i form av artikler skrevet av Julius Evola, og som omhandler lederen av den rumenske Jerngarden, Corneliu Zelea Codreanu. Både direkte gjennom diskusjoner rundt temaer tilknyttet kategorien
"demokrati", men også indirekte gjennom en beskrivelse av mennesket
Codreanu, bevegelsen han ledet og Romanias skjebne disse årene. For utfyllende informasjon om disse så henvises leseren til de hyperlinkede sidene. Den eksplisitte antisemittismen som kommer tidivis til uttrykk kan virke vulgær for det moderne mennesket; samtidig var den jødiske innflytelsen og korrumperingen av det rumenske samfunnet så konkret og allestedsnærværende at noe annet ville virket virkelightsfornektende og psykotisk.
Først en introduksjon:
Først en introduksjon:
Disse introduksjonsartiklene er skrevet
av Julius Evola, den Italienske filosofen, skribenten, forfatteren og
fjellklatreren. Evola besøkte Codreanu og Jerngarden våren 1938 og
ble så entusiastisk oppglødd av det han opplevde i Romania at han
straks ved tilbakekomsten til Italia publiserte fem artikler om
mannen og bevegelsen, i store, innflytelsesrike Italienske aviser.
Disse er publisert i boken The Prison Notes.1
Det er her på sin
plass å poengtere at mye av fundamentet for Codreanus
personlige overbevisning og hans visjon for den legionære bevegelsen
er basert på den kristne troen. Det er imidlertid viktig å være
klar over at dette er ikke den degenererte, korrumperte og
menneskesentrerte moderne utgaven som har utviklet seg og som vi
kjenner av i dag, men snarere en opprinnelig, personlig og mystisk,
som utledet av kirke- og, tidligere, ørkenfedrene, som Meister
Eckhart, John Ruysbroeck og Jacob Bhoeme m.a. Disse
foreskrev en tro som ikke var utsatt for menneskelig korrumpering,
dogmer, pressgrupper og tilpasning til tidens moter, men skulle
utvikles og opprettholdes av individet, i en personlig relasjon til
Gud. Dette kunne like gjerne vært et av de mange hedenske
uttrykkene, men gitt Codreanus sosio/kulturelle oppdragelse og miljø,
var det mer naturlig for ham og knytte seg til den Ortodokse troen.
”Man må dra en
distinksjon mellom ”parti” og ”bevegelse”. Så vel som mellom
kun det utelukkende politiske aspektet av en bevegelse og dets
interne kjerne, forklarte Codreanu. ”Et parti er simpelthen en måte
å fremstå på i et gitt øyeblikk av ens kamp. Vi har hatt flere
ulike partier. På nåværende tidspunkt har jeg funnet det mest
formålstjenlig å oppløse vårt siste, ”Alt for Fedrelandet”,
uten tanke på at bevegelsen skal opphøre. Når det gjelder
sistnevnte så er det vi vurderer som en essensiell plikt å skape og
definere et nytt Menneske, et nytt vesen, snarere enn å skape nye
plattformer. Resten vil følge som en konsekvens av dette.
Oppgaven ser vi
for oss på et religiøst og asketisk, så vel som heroisk nivå.
Herodotus kalte oss ”de udødelige Dakiere”2,
ved å nevne troen på en udødelig sjel som ett av de definerende
trekkene blant våre folk. Til tross for den tragiske situasjonen som
det rumenske folket nå befinner seg i, utsatt for slaveri og
undertrykkelse, korrupte politikere, jødisk utnyttelse, lever
denne urgamle arven videre. Den må gjenopplives. Den må bli vårt
fokus. Sammen med denne må vår andre arv tale, Roma - skaperen av
stater.
Vi kjenner den
dominerende mennesketypen i Romania av i dag,” forklarte Codreanu
entusiastisk. ”Vi har allerede truffet vedkommende i historien:
under hans styre har nasjoner forsvunnet og stater har blitt
utradert. På grunn av dette er hovedfokuset for vårt program,
mennesket – reformeringen av mennesket – ikke vår politiske
plattform. Vår ”Legion” ser vi for oss som en livsskole. Det
første navnet den hadde var nærmest mystisk: ”Erkeengelen Mikaels
Legion”. Når denne skolen har klart å produsere og spre en ny
type menneske, som innehar kvalitetene til en asket, soldat, troende
og kriger, først da vil Romania ha funnet noen som er i stand til å
gi det en ny form, av å kutte røttene til den jødiske ideen, til å
feie bort det som står igjen av den gamle verden, og til slutt uten
tvil vinne fremtiden ved å tiltrekke seg de unge. Fiendene våre vet
dette og hater oss for det. Hatet deres forsterker seg dess mer vi
trekker oss tilbake fra overflaten for å arbeide i de dyp blant det
rumenske folket som ennå ikke er forgiftet, hvor de ikke kan fange
eller ødelegge oss – for bare i disse segmentene alene resonnerer
sannheten.”3
1
Codreanu, Corneliu Zelea; 2011. The Prison Notes. Reconquista Press;
United States.
2
Dakiere var et indo-europeisk folk lokalisert i det som nå er
Romania, Moldova, Ukraina, Serbia, Bulgaria, Slovakia, Ungarn og
Polen.
