Saturday, February 01, 2014

”Væpna rev`lusjon”, nå med pulsmåler! Oppdatert 09.02.14

”Mr. Nelson has left the building” og vi har nå gjort vår inntreden i tilstanden best kjent som ”post-Nelson” og hverdagen for de fleste av oss er tilbake til det normale, skjønt for de troende vil vel likevekten ikke gjenopprettes før Han kommer tilbake for å dømme levende og døde. I mellomtiden trøster de seg med overbevisningen om selv å være blant de som innehar kvaliteten som sikrer frelse; budskapet blir formidlet som en militant utgave av Jehovas Vitne, villig spredd til en ikke fullt så villig verden, med kjepp eller gulrot, bomber eller penger.

I etterdønningene etter himmelfarten har det ikke vært helt enkelt å utlede noen definitive trekk som kan gi en indikasjon på hva det nye året vil bringe. Én sak har imidlertid vært interessant å følge, også av den grunn at den gikk inn i en ny fase ved nyttår: agentene i byrået med det intetsigende navnet (er det en pornofilm? en infernalsk kjønnssykdom?) "Pussy Riot" ble overraskende løslatt som følge av Vladimir Putins velvilje i tilknytning til Russlands grunnlovs-jubileum. Til den etterfølgende tillyste pressekonferansen (for det må man ha når man er undertrykt og forfulgt) stilte de tre tiltalte kvinnene med sminke og hår som, ikke punkeren Nena, men snarere karakterene i Sex and the City, og designerkjoler fra ditto fjernsyns”underholdning”. Og i bakgrunnen: en sponsorplakat som ikke står tilbake for det OL- eller Oscar-vinnerne blir til dels. Og nå er de sågar invitert til Festspillene i Bergen. Skikkelig opprørsk!

Presseshoot med The Sex Pistols
Av en eller annen grunn blir disse agentene referert til som ”punkere”, muligens for å gi de et anstrøk av å være rebeller, av å gå på tvers av det etablerte, noe som imidlertid er diametralt motsatt av realiteten. Det eneste disse er motstandere av er de nå marginaliserte uttrykkene av de evige prinsippene som har vært basis for den Vestlige verdens fremvekst og opprettholdelse, og formet dens differensierte identiteter frem til modernitet og oppløsningstendenser startet sin undergraving. Marginaliserte uttrykk som er under angrep fra de mektigste kreftene en motstander noen gang har vært konfrontert med i menneskehetens historie (som overgås bare av mytenes slag og kriger). 

 
"Kor e pulsklokka di Aslak, du treng den vel no?"






Ønsket er ”demokratisk utvikling”, den samme argumentasjonen som er brukt for de fleste militære intervensjonene begått av vestlige ledere de siste hundre årene, inkludert de senere i Irak og Afghanistan. Til alt overmål uttrykte de løslatte agentene ønsket om å få den jødiske oligarken Khodarkovsky som president. Dette er da et klart uttrykk for perversjonen som utgjør ”demokrati”: et samfunn styrt av kapitalen, til berikelse for de få, legitimert gjennom valg av gjennomsnittlige folkevalgte, av en gjennomsnittlig befolkning. På bekostning av de fleste, til berikelse for de få. Et regelrett coup de etat, et plutokrati pent innpakket og sterkt parfymert. Hvis vi husker tilbake til begynnelsen av 1990-tallets Russland/Sovjetunionen var det nettopp demokratibevegelsen og Boris Jeltsin som hadde Vestens støtte, og det var nettopp i kjølevannet av denne sin seier og liberaldemokratiets implementering at de russiske oligarkene fikk fritt spillerom til å forsyne seg av landets ressurser, med Khodarkovsky som en av de fremste. Det kontemporære Russland tøylet disse kreftene til en viss grad, noe som verken blir tolerert eller tilgitt; resultatet er en krig som utspiller seg gjennom hele menneskets fysiske og subtile/mentale handlingsrom, derigjennom også militært ved proxy. 

Kapitalen skal igjen rå i Russland og verktøyet er markedsøkonomiens høye beskytter: liberaldemokratiet. Økonomien er derimot global, og det er det globale toppechelonet som har tatt makten; for at nasjonens ressurser skal komme i hendene til denne kabalen må derfor alt som forener nasjonen/regionen, og opprettholder en følelse av enhet, samhørighet og identitet som organisk har vokst frem gjennom hundrevis av år, undergraves og oppløses. Etnisitet, religion, familiemønster, kjønnsroller, seksualitet o.l. er alle mål for denne mafiaen. 

Paradokset blir dermed en samlet front av forfekterne av liberaldemokratiet, globalistene, kapitalistene, kommunister og marxister; representanter fra enhver millimeter av høyre/venstre-aksen. Kuren må derfor være å finne bakenfor og over denne sataniske konstellasjonen. De er dog bundet til sin akse og vil miste all gyldighet og kraft skulle de respektive representantene bevege seg utenfor aksen eller dens umiddelbare gravitasjonsbane. De vil for alltid være tapt i det uendelige rommet som omslutter denne. For de som har sitt tilhold i dette grenseløse, eksisterer imidlertid total frihet.

Oppdatering av 09.02.14: De seks øvrige agentene i "Pussy Riot" sendte denne uken ut et åpent brev hvor de tar avstand fra de nylig løslatte kvinnene, Alyokhina og Tolokonnikova, i det de anser de sistnevnte som å ha sviktet de grunnleggende idealene som agentbyrået ble fundert på, nevnt her er blant annet en venstreorientert anti-kapitalisme. Det som til slutt fikk de gjenstående medlemmene til å ekskludere (skjønt, denne "eksklusjonen" ser ut til å ha vært frivillig all den tid de frigitte kvinnene etter løslatelsen har nektet å ha kontakt med de andre) var de to sin opptreden med Madonna i New York for kort tid siden, på en konsert arrangert av Amnesty. Dette var det endelige beviset på at idealene var forkastet til fordel for personlige karrierer og fornøyelser. De resterende medlemmene ber også om at navnet Pussy Riot ikke brukes i forbindelse med Alyokhina og Tolokonnikova, og det gjenstår å se om Festspillene i Bergen respekterer dette. Forøvrig er det et håp om at resten av byrået innser at de selv også kun er et instrument for de samme kreftene de kritiserer sine tidligere ideologiske søstre for å ha gått til sengs med. Ligger to anføtes vil de i sengen hevde at de selv har diametralt ulik posisjon og utsyn på verden, sett utenifra derimot er sengen likefullt den samme og det samme rommet avgrenser de begge.

Revolusjonære av det 21. århundre; uten pulsklokker.