Tuesday, May 13, 2014

Obama kommer hjem; vær redd.

Den arabiske våren har nå fått et snev av høst, og kabalen av globalister ser at de kreftene de slapp fri i Syria, og som de regnet med ville felle regimet, taper grunn dag for dag. Eksperimentet med initiering og understøttelse av lokale og regionale ”folkelige” opprør, i stedet for selv å gå inn militært med styrker som i Afghanistan, lyktes bare til en viss grad. Om det er nok til å få regionen tilstrekkelig inn i folden av det Vestlig verdihegemoniet, hvor de passiviserende ”demokrati” og ”menneskerettigheter” er de overstyrende kriteriene, til at USA og Israel får frie tøyler, gjenstår å se. Uansett, verdensturneen av verdensødeleggere har nå forflyttet seg, og fokuset er på Afrika.

Michelle Obama har, som Erna Solberg og et utall andre forvirrede individ, tatt på seg ”triste - medfølende”-masken sin og fullt i samsvar med tiden og det moderne, digitale menneskets oppfattelse av engasjement, tatt et bilde hvor en plakat påskrevet en hash-tag adresse holdes opp. Dette i forbindelse med kidnappingen av et hundretalls unge jenter av islamistbevegelsen Boko Haram, i Nigeria (argumentet Obama bruker er ikke rent menneskelig, men at kvinner har blitt nektet utdannelse, av menn. Altså politisk/ideologisk. Noe som var et av punktene som etter hvert ble brukt for å legitimere invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan). Denne, i utgangspunktet alvorlige saken, får dermed automatisk samme komiske preg som den famøse kampanjen for å få arrestert den ugandiske opprørslederen Joseph Kony. Hvorom alt er, denne avskyelige handlingen tjener nå som påskuddet USA og dets lydstater trenger for et lenge varslet, planlagt og hovedsakelig militært nærvær på kontinentet. Frankrike melder nå at de sender 3000 soldater til Elfenbenskysten for å opprette en base som skal tjene som det logistiske hovedpunktet for forsyninger til de andre regionale hovedbasene som Frankrike allerede har i Afrika, henholdsvis i Mali, Niger og dronebasen i Burkina Faso.1

Den neo - kolonialistiske innstillingen fra Vesten overfor nasjoner og regioner de vurderer som tilbakestående, forårsaket økonomisk utnyttelse og undertrykking i fortiden, og vil bringe et degenerert vestlig - liberalt verdisett, og undertrykking, i dag og i uoverskuelig fremtid. Beveggrunnene er flere: tidligere hadde man et økonomisk og oppdragende motiv. Ressurser skulle utnyttes og folkene oppdras (Jfr. Rudyard Kipling`s ”White man`s Burden”). I det store og det hele var det på den innfødte befolkningens bekostning. Nå er motivet snarere å passivisere og nøytralisere en eventuell opposisjon mot deres globale aspirasjoner.
Professor Johan Galtung har skrevet ekstensivt om dette i boken USAs utenrikspolitikk; En fortsettelse av teologi med andre midler.2 Her argumenterer Galtung for at USA definerer seg som et utvalgt folk av Gud og således har, ikke bare en rett, men en plikt, til å opprettholde en gammeltestamentlig balanse i kosmos. For å greie dette må de knytte til seg satellitt - stater som er villig til å la seg underkaste. Midlene er både ”hard – power” og ”soft – power”, alt ettersom hva situasjonen betinger, mens motivasjonen for disse kan være alt fra økonomiske incitamenter, til en følelse av å ha en plass i solen. For å få innpass må nasjonen imidlertid oppfylle minst ett av tre kriterier: det må ha demokratisk styreform, vedkjenne seg den jødisk – kristne troen, og/eller ha en markedsliberal økonomi (ofte vil disse utvikle seg parallelt, slik som forutsetningen av demokrati for at kapitalismen skal trives. Husk oligarkenes ran på høylys dag av landets ressurser så fort Sovjetunionen falt). Det underliggende premisset for imperialismen og kolonialismen da og nå er imidlertid det samme: en underutviklet del av verden skal løftes opp på vårt nivå, enten de vil eller ikke; noe som først og fremst angivelig vil tjene oss, men implisitt også de tilbakestående, de er bare for dumme til å innse dette på nåværende tidspunkt.

Flere afrikanske land er allerede inkludert i denne folden, deriblant Vestens hjertebarn: Sør – Sudan. Landet som skulle tjene som en buffer mot det Teheran – vennlige Sudan i nord, men som nå har implodert i etnisk og religiøs vold. De trenger imidlertid å få avklart situasjonen for kontinentet som helhet, og det er nå dette som venter den afrikanske befolkningen: ”enten er du med oss, eller så er du i mot oss”. I den sammenhengen kan det være lurt å ta til seg følgende ord av Savitri Devi:

”I`m for a multiracial world in which each race keeps to itself, in harmony with the other races. Like in a garden, you have flowerbeds of roses and flowerbeds of carnations and irises and different other flowers. They don’t intermarry. They stay separate, and each one has its beauty… I`m against colonialism for the reason that colonialism infects the master as well as the slave. It even infects the master more.”



2 Galtung, Johan, 2002. USAs utenrikspolitikk; En fortsettelse av teologi med andre midler. Spartacus Forlag:Oslo.

 Post Scriptum. Etter at dette ble skrevet har vi blitt kjent med en artikkel av den nigerianske menneskerettighetsjournalisten Jumoke Balogun som sammenfaller i det store og det hele med den ovenstående. Den inneholder en del mer detaljinformasjon og er således henvist til ved å klikke HER.