Wednesday, October 10, 2007

Vår vidunderlige nye verden

Kronikk i Dagbladet:

"Et vennepar fra Tsjetsjenia, som for tida er bosatt i Norge, ble både forbløffet og irriterte da de erfarte at det var staten, gjennom helsestasjonen, som skulle gi råd om hvordan de skal oppdra barna sine. Samtidig stusser de over bokhyllene i norske hjem som bugner over av foreldre- og barn litteratur. Hvorfor skal noen andre, til og med ukjente, oppdra barna våre? spør de. Når vi forsøker å forklare vårt behov både for bokhylla og barselgruppa, forteller de at da de fikk sitt første barn, fikk farmor sitt siste. Mor og svigerdatter var gravide samtidig. Dermed blir det selvfølgelig overflødig å skulle søke kunnskap andre steder. Da vår egen bestemor ble mor for første gang, i Vik i Sogn i 1942, fødte hun sin sønn hjemme. Dagen etter var svigermor, søster og nabokjerringer på plass med barselgrøt, hjelp til husstell, og sikkert veldig mange gode råd. Ikke bare trådte bestemor inn i et fellesskap av kvinner som hadde egne erfaringer å dele, hun realiserte også sin identitet som kvinne. Hun var blitt mor og hadde levd opp til mye av det som omgivelsene forventet av henne.

I dagens Norge er det naturlige fellesskapet rundt foreldre og barn utarmet, og de nettverkene som finnes er gjerne flyttet inn i institusjoner. Vi har kanskje verdens beste økonomiske permisjonsordning, og det er et stort gode, men de emosjonelle støtteordninger er det verre med. Ofte sitter mormor opptatt i et møte, naboene er på jobb, søster befinner seg på andre kanten av landet, mens bestevenninna reiser jorda rundt. Far skal erstatte mye av det kvinnefellesskapene ivaretok tidligere. Og far er ikke bare viktig, han er unik og uunnværlig. Men det at staten har kjøpt far fri i en 14 dagers periode i begynnelsen av foreldrekarrieren, kan likevel ikke erstatte erfarne kvinner som står oss nær, som vil oss vel, og som selv har vært gjennom det samme. Våre nye sosiale felleskap er barselgruppa og helsestasjonen. Dette er ordninger som på sitt beste kan være arenaer for kunnskapsoverføring, informasjon, bekreftelse og støtte. Men samtidig er dette konstruerte sosiale felleskap, bestående av mennesker som man ikke nødvendigvis har noe til felles med utover den nye rollen. Fellesskapet kan derfor også bli en arena for sammenligning, konkurranse, trange normer og mye moral."


Link