prisvinnende tegnefilmskapere. Miyazaki ble født 5. Januar 1941 i Tokyo, Japan, og dannet etter hvert det legendariske filmstudioet Studio Ghibli, men ble likevel ikke kjent utover sin egen verdensdel før i 1997 da Princess Mononoke (som lenge var den mest sette filmen i Japan; denne ble senere slått av Chihiro og heksene, en annen animasjonsfilm av nettopp Miyazaki) ble utgitt på et Vestlig distribusjonsselskap. Sammenligningen med Disney-konsernet, og dets grunnlegger Walt Disney mens han levde, har vist seg uten dekning i virkeligheten; der Miyazaki personlig står for håndverket og ikke inngår kompromisser, har Disney-konsernet etter hvert fått en ledelse blottet for integritet, og som så vel fysisk som i ånden har fjernet seg fra det som blir produsert, firmaets ”økonomiske soliditet” og posisjonering i bransjen er det overordnede. Miyazaki er da også kjent for uttalelsen om at ”vår tid er falsk og overflatisk”, og selv med sitt Marxistiske grunnsyn er brodden mot det moderne og den ”progressive utviklingen” fremtredende. Tegnefilmskaperen har ikke vært uttalt religiøs, tvert imot, men i det siste er det uttalelser som tyder på at Miyazaki har hatt en personlig religiøs tilnærming, og dette har til en viss grad gjenspeilt seg i filmene; selv skylder han for øvrig på alderen. Hans Marxistiske syn har likeledes vært å spore i enkelte av filmene, da gjerne som en hyllest til arbeiderklassen. Dette er imidlertid også noe Miyazaki har gått tilbake på, nå hevder han ”å ha sluttet å se samfunnet inndelt i klasser, da det er en løgn at man skal ha rett utelukkende fordi man er en arbeider.”Miyazakis filmer har noen gjennomgående temaer og aspekter, blant disse er: innslag av mytologiske temaer som ofte blir et fundament som Miyazaki bygger videre på, og rundt, sterke og selvstendige kvinner, utpreget miljøengasjement, kampen mellom det gode og det onde (der grensene disse imellom ikke alltid er like definerte) anti-militarisme og en handling som ofte utfolder seg med flygende farkoster eller flygende vesener i fokus (denne fascinasjonen for flyging tilskrives det faktum at faren og broren produserte egne Miyazaki-fly og, under andre verdenskrig, flydeler til det Japanske flyvåpenet). En film hvor alle disse er med som bestanddeler er Nausicaä of the Valley of the Wind. Filmen handler om en tilnærmet post-akopalyptisk verden der naturen har vendt seg mot menneskene som en reaksjon på disses overforbruk og ikke-bærekraftige ressursutnytting. Visse typer trær produserer, for mennesket, en dødelig gift man kun kan bevege seg i godt beskyttet,
i tillegg har dyrene utviklet en aggresjon mot mennesker. Det finnes imidlertid ”lommer” på planeten som er skånet for de dødelige trærne og deres gift, deriblant en landsby hvor havvinder driver giftskyene bort, og hvor den unge prinsessen, og filmens protagonist, Nausecaä bor. Rent narrativt ligner historieløpet litt på Ringenes Herre – triologien. Men der hvor mennesker, alver og andre arter, forenes i et forsvar for overlevelse, er de høyst splittet og internt fiendtlige mot hverandre i Nausecaä of the Valley of the Wind. To fraksjoner blir etablert: en ledet av den unge prinsessen Nausicaä og landsbyen, denne forfekter en holdning om at menneskene og naturen har felles skjebne og interesser, man må jobbe med naturen i stedet for mot den. Den andre fraksjonen, som støtter seg til moderne teknologi og våpen, mener løsningen er en nådeløs krig mot naturen, inkludert dyrelivet. Måten dette skal gjøres på er gjennom en todelt strategi: man brenner alt av skog, og man vekker til live en av de syv demonene som bidrog til jordens tilnærmet endelikt en gang i tiden. Kort fortalt: Nausecaä, hennes følgesvenner og naturen seirer etter en lang og vanskelig kamp. Filmen starter med en profeti fra japansk mytologi som er forankret i virkeligheten, om en messiansk skikkelse portrettert på et gammelt, vevd tøystykke; i filmens avslutningsfase fremstår Nausecaä som nettopp denne skikkelsen. Selv har Miyazaki benektet at dette skal ha noen konnotasjon til noe messiansk budskap, eller at han har implementert dette i sitt arbeide, men denne koblingen er likevel vanskelig for andre å unngå siden dette tøystykket faktisk eksisterer, og at han i filmen har integrert både selve tøystykket og mytologien bak, i tillegg til den eksplisitte skildringen og oppfyllelse av profetien på slutten. Dette er bare en av mange filmer fra Miyazakis vidunderlige univers, og stadig nye blir produsert av mesteren selv. Som man etter all sannsynlighet mest trolig har forstått så er ikke dette animasjon etter Vestlig standard, Miyazaki er trygt forankret i Manga-tradisjonen. Historiene er på overflaten tilsynelatende enkle, men ser man nøyere etter kan man finne komplekse karakterer, relasjoner, tematikk og moralske vurderinger. Dette gjør at man til tider kan få inntrykk av at filmene har den voksne delen av befolkningen som det primære og ønskede nedslagsfelt. Det er dermed stor sannsynlighet for at suksessen nettopp kan tilskrives det universelle i filmene, dette lagvise uttrykket hvor alle kan leve seg inn i historiene med sitt nivå av forståelsesgrad.
