Mens vi venter på God-man

Kl. 02.27, 18 februar 3102 fvt. begynte Kali Yuga (syndens inntreden/mørkets tidsalder) sin innflytelse på verden, på samme tid som Sri Krsna oppga sin jordiske manifestasjon, og 432000 år med en stadig eskalerende åndelig degenerering, moralsk oppløsning og generell forvirring blant menneskeheten var i gang (tilfeldigvis omtalte nrk.no for noen dager siden, med tittel Mennesket blir stadig dummere, en studie av professor i utviklingsbiologi Gerald Crabtree som konkluderer: "Basert på genmutasjoners hastighet og de spesifikke genenes mottakelighet, har Crabtree regna seg fram til at vi nådde vår intellektuelle topp for mellom 2.000 og 6.000 år siden.")

En ny syklus, en ny Yuga var satt i bevegelse. Uavhengig om man har et lineært eller syklisk utsyn på den kosmiske utfoldelse er det åpenbart for alle med øyne, og et sunt intellekt til å prosessere inntrykkene, at menneskehetens utvikling på alle nivåer, fysisk, mentalt og åndelig, i spiral går nedover (i spiral fordi det ikke er en entydig og bred degenerering, men snarere går denne i rykk og napp, eller i en jevn spiralbevegelse; nedover fordi mennesket lar seg styre av stadig mer laverestående tendenser.) For Oswald Spengler inntrådte ikke hans ekvivalent av Kali Yuga før rundt år 1000 evt. i Vesten, syklisk beveget vi oss fra Kultur til Sivilisasjon nok en gang (en Faustisk sådan fordi vi angivelig har solgt vår sjel til Djevelen. Det vil si en hovmodig natur som vil mye, mer enn vi evner, og uten å se begrensningene; stolt, men tragisk i erkjennelsen av at han aldri vil nå målet. Til å begynne med er det lett å la seg blinde av resultatene og fremskrittene hans rasjonalitet har frembrakt, men en utøyelig natur blindet av det den har oppnådd stopper ikke før den kjører hodet i muren og faller sammen). Ulikhetene til tross, essensen er at en regressiv utvikling av mennesket inntrer, ikke tilbake til tidligere, høyerestående stadier, men inn i obskuritetens avgrunn av fortvilelse og kaos. For de som ennå er i tvil: Vesten er død, den bare vet det ikke selv ennå. I mens raver den rundt på flukt fra seg selv, bråker for å overdøve sin egen dødsralling, og tilintetgjør alt i sin vei.

Every soul has religion, which is only another word for its existence. All living forms in which it expresses itself – all arts, doctrines, customs, all metaphysical and mathematical form-worlds, all ornament, every column and verse and idea – are ultimately religious, and must be so. But from the setting in of Civilization they cannot be so any longer. As the essence of every Culture is religion, so – and consequently – the essence of every Civilizaton is irreligion – the two words are synonymous.[...]

At this level all Civilizations enter upon a stage, which lasts for centuries, of appalling depopulation. The whole pyramid of cultural man vanishes. It crumbles from the summit, first the world-cities, then the provincial forms and finally the land itself, whose best blood has incontinently poured into the towns, merely to bolster them up awhile. At the last, only the primitive blood remains, alive, but robbed of its strongest and most promising elements. This residue is the Fellah type (les. en mennesketype som ser livet som utelukkende en rekke hendelser tilsynelatende uten mening og som selv ikke har noen mål. Dette er den tredje mennesketypen i Spenglers inndeling: først er det de primitive, pre-historiske og pre-sivilisatoriske; disse er etterfulgt av de historiske kulturene vi alle kjenner, imperie-kulturene; på ruinene av disse står det igjen fellaheen. Idet en kultur blir til sivilisasjon, idet degenereringen inntrer, har intelligentsiaen kuttet sine lokale røtter, blitt kosmopoliter, og leder fellaheen. Samtidig integrerer de mye av det samme utsynet og holdningene til sistnevnte, lederne blir dermed uten mål og nasjonen blir ikke oppfattet som noe annet enn en relativistisk, narrativ fremstilling uten dybde eller mytisk/religiøs betydning. Sivilisasjonen kollapser, tilbake står fellaheen.)[...]

The "civilization" phase witnesses drastic social upheavals, mass movements of peoples, continual wars and constant crises. All this takes place along with the growth of the great "megalopolis" -- huge urban and suburban centers that sap the surrounding countrysides of their vitality, intellect, strength, and soul. The inhabitants of these urban conglomerations -- now the bulk of the populace -- are a rootless, soulless, godless, and materialistic mass, who love nothing more than their panem et circenses. From these come the subhuman "fellaheen" -- fitting participants in the dying-out of a culture.

With the civilization phase comes the rule of Money and its twin tools, Democracy and the Press. Money rules over the chaos, and only Money profits by it. But the true bearers of the culture -- the men whose souls are still one with the culture-soul -- are disgusted and repelled by the Money-power and its fellaheen, and act to break it, as they are compelled to do so -- and as the mass culture-soul compels finally the end of the dictatorship of money. Thus the civilization phase concludes with the Age of Caesarism, in which great power come into the hands of great men, helped in this by the chaos of late Money-rule. The advent of the Caesars marks the return of Authority and Duty, of Honor and "Blood," and the end of democracy.

With this arrives the "imperialistic" stage of civilization, in which the Caesars with their bands of followers battle each other for control of the earth. The great masses are uncomprehending and uncaring; the megalopoli slowly depopulate, and the masses gradually "return to the land," to busy themselves there with the same soil-tasks as their ancestors centuries before. The turmoil of events goes on above their heads. Now, amidst all the chaos of the times, there comes a "second religiosity"; a longing return to the old symbols of the faith of the culture. Fortified thus, the masses in a kind of resigned contentment bury their souls and their efforts into the soil from which they and their culture sprang, and against this background the dying of the Culture and the civilization it created is played out.



- Utdrag fra The Decline of the West (1918) av Oswald Spengler